Juridiske rammer
Denne siden gir oversikt over de juridiske rammene og noen sentrale lovbestemmelser.
Prinsippet om ytringsfrihet kommer til uttrykk både i Grunnlovens § 100 og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10, som er den praktisk viktigste kovensjonen på feltet. Ytringsfriheten er ikke absolutt, og det finnes en rekke innskrenkninger i straffelovgivningen og sivilretten for å verne andres rettigheter. Rettspraksis om den nærmere avveiningen av rekkevidden til ytringsfriheten er rikholdig. Den europeiske menneskerettsdomstolen er ledende i utviklingen i rettspraksis.
Ytringsfriheten står veldig sterkt i Norge og det vil være slik at mange ytringer går klar av straffeloven, selv om de kan oppleves svært ubehagelig for mottakeren. Nedenfor er noen aktuelle bestemmelser som kan gjøre at ytringer kan vurderes som straffbare. Klikk på de ulike bestemmelsene for å lese mer om dem. Selve lovteksten er uthevet i kursiv.
Trusler
Dersom ytringer er truende kan straffelovens §§ 263 og 264 komme til anvendelse.
Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.
Hatefulle ytringer
Dersom ytringer er hatefulle kan straffelovens § 185 komme til anvendelse.
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
- hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
- religion eller livssyn,
- seksuelle orientering,
- kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
- nedsatte funksjonsevne.
Bestemmelsen rammer kun ytringer som er knyttet til de vernede gruppene som er opplistet. Ytringer som knytter seg til kjønn, alder, politisk meninger, stilling osv. faller utenfor denne bestemmelsen.
I det offentlige ordskiftet snakker man ofte om hatefulle ytringer i videre forstand, om ytringer som også rammer andre grupper. Slike ytringer rammes ikke av straffelovens § 185, men kan rammes av andre bestemmelser som handler om trusler, skremmende, plagsom eller hensynsløs atferd, mm.
Ytringsfriheten står veldig sterkt i Norge og er gitt vern gjennom Norges Grunnlov § 100 samt gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Høyesterett har trukket noen grenser for hva som omfattes av bestemmelsen. Den rammer bare kvalifisert krenkende ytringer (grove krenkelser).
Hensynsløs atferd
Dersom ytringer fremsettes på en skremmende, plagsom eller hensynsløs på annen måte kan straffelovens § 266 komme til anvendelse.
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Denne verner mot ytringer og handlinger som rammer enkeltpersoner. Det er ikke et krav at det fremsettes offentlig. Det er generelt en høy terskel for at denne bestemmelsen kommer til anvendelse. Det vil være avgjørende for vurderingen hvordan ytringen (handlingen) fremsettes, hvor og når og generelt konteksten rundt handlingen.
Krenkelse av privatlivets fred
Dersom ytringer krenker privatlivets fred gjennom for eksempel verbale utsagn, meddelelser gjennom fotografier, andre bilder, film osv. kan straffelovens § 267 komme til anvendelse.
Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som bare har deltatt ved teknisk bistand eller distribusjon av et blad eller tidsskrift produsert i riket. Tilsvarende gjelder for kringkastingssendinger.
Straff etter første ledd kan bortfalle dersom meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller meddelelsen er blitt gjengjeldt ved en krenkelse av privatlivets fred eller kroppskrenkelse.
Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
Dersom ytringer volder fare for at de høyeste statsorganene eller medlem av disse hindres eller påvirkes i sin virksomhet, kan straffeloven § 115 komme til anvendelse.
Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.
I tillegg til et strafferettslig vern, er det også et sivilrettslig vern mot enkelte ytringer. Blant annet gir skadeerstatningsloven § 3-6 a rett til erstatning for ærekrenkelser på nærmere vilkår. Andre eksempler på ytringer som kan gi rett til erstatning er krenkelse av privatlivets fred jf. skadeserstatningsloven § 3-6 samt trusler og hensynsløs adferd jf. skadeserstatningsloven § 3-3.
Et annet eksempel fra sivilretten er medieansvarsloven § 13 om redaktørens (eller den som handler på vegne av redaktøren) straff- og erstatningsansvar for brukergenerert innhold i medier.
