Omfang

Det kan også se ut som at dette har tiltatt i styrke som følge av at sosiale medier har gjort det enklere å ta direkte kontakt eller legge ut innlegg og kommentarer for et større publikum. Det er samtidig viktig å være bevisst til at det i de aller fleste situasjoner er lang vei fra ytring til handling.

Her presenteres først det vi vet om omfanget for nasjonale politikere, før vi går inn på situasjonen for lokale politikere. Det er likevel viktig å understreke at overgangen er glidende, og at særlig det lokale nivået er et viktig springbrett videre til nasjonalt nivå.

Nasjonale politikere

Politihøgskolen har gjennomført undersøkelser om trakassering og trusler mot stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene. Undersøkelsen fra 2021 viser at de fleste stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, 87 %, har opplevd én eller annen form for uønsket hendelse. Nesten like mange av sentralstyremedlemmene i partiene, 84 %, oppgir det samme, mens 71 % av sentralstyremedlemmene i ungdomspartiene har opplevd en eller flere uønskede hendelser.

Sosiale medier peker seg ut som den vanligste kanalen å bli utsatt for plagsomme og uønskede henvendelser i. Et flertall i alle de undersøkte gruppene har opplevd dette. Det er også ganske mange som oppgir at de har opplevd at det formidles ondsinnet informasjon og at de har blitt utsatt for plagsomme telefonoppringninger.

De hyppigste hendelsene er av «mindre» alvorlighetsgrad, men en forholdsvis stor andel rapporterer om at noen har truet med å skade dem selv eller noen som står dem nær. Blant stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer oppgir 36 % å ha opplevd dette. Svært få oppgir i 2021 at de har blitt fysisk angrepet eller forsøkt angrepet.

I forkant av stortingsvalget i 2021 gjennomførte Ipsos på oppdrag fra Amnesty en spørreundersøkelse om stortingskandidatenes erfaring med netthets. De finner at 62 % av stortingskandidatene har opplevd negativ omtale i sosiale medier og/eller kommentarfelt. Av disse har 6 av 10 oppfattet hendelsene som såpass alvorlige at de kan anses som netthets. Med netthets menes i denne rapporten ytringer som er truende, hatefulle, diskriminerende eller nedverdigende og på annen måte trakasserende. Kandidater i Nord-Norge og kandidater med minoritetsbakgrunn har oftere opplevd netthets ut fra denne definisjonen.

Lokale politikere

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Telemarksforsking og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX) gjennomført en undersøkelse om norske lokalpolitikeres arbeidsvilkår. De finner at 52 prosent av alle kommunestyrepolitikere har opplevd minst en hendelse, dvs. hatytring, plagsom henvendelse eller trussel i løpet av sin tid som lokalpolitiker. Dersom en tar utgangspunkt i de politikerne som sier at de har opplevd minst én hendelse, er det mest vanlig å ha opplevd plagsomme henvendelser (2 av 5) og hatytringer (1 av 4). Det er minst vanlig å ha opplevd trusler (1 av 5). Dess mer alvorlig dess mindre utbredt. Det er mest vanlig å ha opplevd hatytringer, plagsomme henvendelser og/eller trusler noen få ganger i løpet av sin politiske karriere.

Undersøkelsen viser også at lokalpolitikerne selv mener at det har blitt flere plagsomme henvendelser de to siste årene før undersøkelsen, men at det er blitt færre trusler. For hatefulle ytringer er det like mange som mener at det har blitt flere, som det er som mener at det har blitt mindre. Henvendelser som oppleves ubehagelige kommer særlig gjennom sosiale medier.

Ipsos har på oppdrag fra KS (Kommunesektorens organisasjon) undersøkt i hvilket omfang lokalpolitikere opplever hatefulle ytringer og trusler. De fant at mer enn fire av ti har opplevd å bli truet eller fått hatefulle ytringer rettet mot seg. Hatefulle ytringer er mer utbredt enn trusler, selv om noen også har opplevd å få tilsendt trusler. Av de som har opplevd slike hendelser, har 14 % anmeldt hendelsen til politiet.  20 % har vurdert politianmeldelse.

Internett, særlig sosiale medier, er den mest utbredte kanalen for hatefulle ytringer som rammer lokalpolitikere. Trusler kommer oftest gjennom direkte kontakt.

Rammer ikke likt

Undersøkelsen fra Telemarksforskning og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX) viser at politikk er viktigere enn person når det gjelder hva lokalpolitikerne vurderer som årsaken til at de mottar ubehagelige henvendelser. Lokalpolitikerne mener det er enkeltsaker og til dels partiet de representerer som er årsaken til at de får ubehagelige henvendelser. Også at man er en kjent person trekkes frem som en forholdsvis utbredt årsak. Av politiske saker som kan utløse ubehagelige henvendelser, peker de særlig på  regulerings- og byggesaker, nedleggelse av skoler, sykehjem, sykehus m.m. og kommunesammenslåing.

Telemarksforsking og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX) finner i tillegg at det er noen variasjoner i hvilke lokalpolitikere som er mest utsatt. Generelt sett finner de små kjønns- og aldersforskjeller, men finner at unge kvinner (under 30 år) og menn i 30- og 40-årene er mest utsatt.

Undersøkelsen viser også at lokalpolitikere med en mer fremskutt posisjon – enten de sitter i byråd/kommuneråd, er leder/nestleder av et utvalg/komité eller sitter i formannskapet – er litt mer utsatt enn øvrige lokalpolitikere.

Politihøgskolens undersøkelse viser at nasjonale politikere fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er mest utsatt for uønskede henvendelser, etterfulgt av Arbeiderpartiet. Politikere fra Høyre melder om lav grad av hendelser, sammenlignet med de andre partiene. Videre finner de at en av de faktorene som har betydning for å bli utsatt for uønskede hendelser, er hvor eksponert politikeren er i mediene. Eksponerte politikere er mer utsatt enn mindre eksponerte politikere. Denne undersøkelsen finner ikke at antall år i den politiske stillingen har noen vesentlig sammenheng med å ha opplevd uønskede hendelser, og heller ikke at alder og kjønn har noen betydning.

Andre undersøkelser har imidlertid funnet at også andre faktorer har betydning for hvor utsatt man er for å utsettes for hatefulle ytringer eller trusler. Institutt for samfunnsforskning har funnet at noen former for minoritetsstatus kan øke risikoen for å bli utsatt for hatefulle ytringer. Særlig LHBT-personer har de dokumentert høyere risiko for. Selv om deres studie ikke finner like tydelige forskjeller for en del andre grupper (kvinner, personer med innvandrerbakgrunn), så man at disse gruppene (i likhet med LHBT-personer) utsettes for en annen type hets, som retter seg mer mot dem som person og mindre mot hva de mener. Disse gruppene reagerer også sterkere på opplevelsene, noe som kan tyde på at de mottar en mer belastende form for hets.