Trusselvurderinger

Se Politiets sikkerhetstjeneste sin nasjonale trusselvurdering for mer informasjon om trusselen mot myndighetspersoner. PSTs nasjonale trusselvurdering er tilgjengelig på pst.no.

I Politiets trusselvurdering 2021 står det at det forventes at hatefulle ytringer vil fortsette å øke i omfang og ha en polariserende effekt på det norske samfunn. Samtidig sies det at det er mindre grunn til å forvente at de som fremsetter ytringene vil omsette disse til vold. Imidlertid kan det økende omfanget legitimere ytringene og inspirere andre, og dermed øke potensialet for hatmotiverte voldshandlinger.

I forbindelse med markeringer som fremmer ytterliggående budskap, er det stor grunn til å forvente at enkeltindivider i begge ender av det politiske spekteret har evne og vilje til å begå alvorlige ordensforstyrrelser og voldelige handlinger, samt fremprovosere tilsvarende reaksjoner hos meningsmotstandere.

De fleste ytringene fremsettes i sosiale medier, særlig i Facebook-grupper eller i kommentarfelt på ulike nettsider. Fenomenet forsterkes av at avsenderne kan være anonyme i foraene hvor ytringene fremsettes. Gruppedynamikk bidrar til at mange får lavere terskel for å komme med stadig mer ekstreme ytringer.

Negative ytringer i kommentarfelt rettes også mot politikere og andre samfunnsdebattanter. Slike ytringer regnes ikke nødvendigvis som hatefulle i juridisk forstand, men kan likevel ha uønskede konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet. Hatefulle ytringer kan derfor utgjøre en trussel mot demokratiet og har en negativ effekt på samfunnsdebatten ved at personer eller grupper kan vegre seg for å stille som folkevalgt eller ta del i den offentlige debatten som følge av belastningen dette medfører.

Les mer her: Politiets trusselvurdering